Denne historien må jeg bare dele med flere. Jeg fant den på innsiden av et magebelte på et nøste tynn alpakka fra Du Store Alpakka, og synes det var så søt:
" Det var en gang for ikke så lenge siden høyt oppe i de peruanske Andesfjellene. Solen var på veg opp og alpakkaen Rolf strakk halsen mot de varmende strålene.
Han visste at dette var en spesiell dag. Endelig hadde det blitt varmt nok til at han og flokken kunne klare seg uten den tykke varme pelsen. De skulle klippes. Det var mange fra landsbyen som hadde møtt opp for å se, han følte seg som en stjerne. Hans pels skulle spinnes til et vakkert tynt alpakkagarn og farges i de klare fargene til regnbuen.
Modig gikk han fram til klipperen. Rolf visste han var flott og viste seg stolt fram.
Men det tok ikke mange minuttene før stoltheten stort sett lå i en hårete haug ved siden av ham. Han følte seg liten og rar, og ble med ett veldig flau da han fikk et glimt av seg selv i vanntrauet uten all pelsen. Kaldt var det også.
Men så snudde han seg og så gleden i ansiktene til de rundt seg. Ingen av dem synes å bry seg om hvordan han så ut. En dag skulle nemlig noen holde hans myke pels i hendene og glede seg til å strikke en jakke, eller kanskje et babyteppe eller et skjerf.
Rolf løftet hodet igjen og vandret ut i en ny dag. "
4 kommentarer:
Fin og søt historie. Godt at det meste kommer til nytte. ;)
Morsomt å finne den på magebeltet.
Takk for kommentar hos meg, og velsignet påske til deg også. Ser veldig fram til noen rolige dager nå. Heldige meg skal bare jobbe 1. påskedag :)
Alpakkaen Rolf må være Knapper Alpakkas Rolf det da ;-)
Åååååh, den var kjempesøt! No må eg løpe for å sjå om det står slike historiar på mine banderoler.
Legg inn en kommentar